Kondensasjonskjeler (gass og olje)

Energieffektivitet i dag støttes i alle retninger og på alle nivåer, inkludert mange offentlige programmer. Et av områdene energibesparelser er utvikling av nytt oppvarmingsutstyr. Produsenter etter hverandre prøver å introdusere ny teknologi. Men er det noen reell fordel for den vanlige personen fra en slik all-time hast? Hvem, for eksempel, bestemte seg for å sette en kondenserende kjele i huset hans ...

Vi vil prøve å fortelle litt mer detaljert, og litt fra et annet synspunkt. Og la oss starte med om kondensat er nyttig eller skadelig for varmeprosessen.

Kondensproblemer

Dette er generelt akseptert mening - kondensatet som slippes ut i kjeler, hindrer bare prosessen og forårsaker mange problemer. Hva er de og hva skremmer?

Under drift av noen kjele må fuktigheten som produseres, trekkes tilbake og bortskaffes. Spesielt en stor mengde kondensat slippes på selve tiden når utstyret skal fungere jevnt og uopphørlig, det vil si i frostsesongen ved negative temperaturer. Under periodiske stopp av kjelen begynner skorsteinen å avkjøles, prosessen foregår fra topp til bunn, fuktighet dannes på sine indre vegger og strømmer mislykket til kjelen. Mange produsenter ganske ofte bare glemme det, begrenset til en enkel felle.

Diverteren nøytraliserer ikke denne fuktigheten, men bare dumper den inn i kloakksystemet - og dette er ikke tillatt!
Samtidig kan de produsentene som "glemmer" med vilje også argumentere for innbyggerne at, ifølge de teknologiske forholdene, med varmeproduksjonen av kondensatkedler opptil 200 kW, kan fuktighet slippes ut i kloakksystemet uten nøytralisering. Gjør de alle oss uforståelige og uprøvde tekniske forhold vil bli lest ut slik at utstyret ikke blir tatt i betraktning? Så hvorfor er de ledende utenlandske fremtredende produsentene av det samme utstyret spesielle systemer for nøytralisering av kondensat i det obligatoriske settet med oppvarmingsutstyr? For eksempel fullfører det velkjente firmaet Grundfos kjeler med spesielle pumper.
 

Hvorfor løfter vi slike problematiske problemer spesielt for den gjennomsnittlige brukeren, som ikke trenger å forstå finessene? For en praktisk presentasjon av problemet. For å gjøre det mer visuelt, prøv å forklare på fingrene - hvordan å beregne hvor mye kondensat er utløst av kjelen.

Først av alt, avhenger det av utstyrets kraft. Men i nesten alle tilfeller, for å brenne en kubikkmeter gass, trenger du ca 9 kubikkmeter vanlig luft, som danner omtrent 2 kubikkmeter vanndamp. Deretter vil 1,5 - 1,6 liter kondensat avgjøre seg fra disse damper. Det viser seg at kondenserende kjelen, for eksempel De Dietrich Innovence MC 45, til maksimalt kan danne åtte liter fuktighet i timen! Og du spør hvorfor pumpen.

Skorstein problemer

Vi bytter kjelen, som allerede er der, til kondensasjonen, og vi forlater den gamle skorsteinen, da må vi plage og kaste bort tid og penger. Og helt feil, fordi for kondenskotl trenger en annen, en spesiell skorstein av syrefaste materialer. Vel, det er mulig å tolke et slikt behov, og det faktum at bly eller noe lignende skal brukes i materialene, er det samme, også skremmende, men faktisk er alt litt enklere. Eller mye ...

Faktisk er det bare å bruke keramiske eller plast skorsteiner. Iron - det er umulig, men det virker som om de ikke leder.Ved konstruksjon er skorsteiner for kondenserende kjeler nesten det samme som de som utvikles og presenteres på hele verdensmarkedet for enkle gasskjeler med et lukket forbrenningskammer. Når alt kommer til alt, vil forbrenningsprodukter bli kastet ut med makt, slik at det ikke kan bli store endringer.

Her! Tvingt røykfjerning gir gode muligheter for ytterligere tilkobling til koaksiale skorsteiner med to-rørsystemer. Og kjelen kan kobles til luftinntakssystemet fra rommet. Hvem gjør dette? Det er en standard stål skorstein - her har du en kondenserende kjele! Eller hvordan er det fortsatt fasjonabelt å si - tinn! Det er i tinn, hvorfra skorstene kan kjøre.

Typer av utstyr - bare i tilfelle

I dag på markedet for oppvarmingsutstyr er det både gass- og flytende drivstoffkjeler, som kan ha kondenserende konstruksjon. De utføres både i veggen og i gulvvarianter. Vegg ikke så kraftig, de har et gjennomsnitt på 20 kW, og gulvet - dette er mer alvorlige enheter, som er preget av en kapasitet på 30 kW eller mer.

Med alt dette kan kjelen enten være enkeltkrets- eller dobbeltkrets, og være utformet enten kun til oppvarming, eller til oppvarming og varmt vann. Problemet med å velge blant alle typer og typer er aktuelt i dag, da det er feil valg av utstyr, øker ikke bare kostnadene, men reduserer også effektiviteten.

Alt om kjeleffektivitet

Er det mulig å få en kondenserende kjeleffektivitet på 110%?
 

Fysikk har fortalt oss hele sitt liv at effektivitetskoeffisienten ikke kan, per definisjon, overstige hundre prosent. Selv et hundre - kan ikke være, fordi det er uunngåelig varmetap og noe annet energitap. Og produsentene erklære enstemmig effektiviteten på så mye som 104 - 110%! Hvordan kan dette være? Vi må håndtere denne saken, hva er fangsten her.

Det nye, energieffektive utstyret produserer ikke en, men to typer varme: det laveste og det høyeste. Den første er den som dannes i en hvilken som helst kjele hvor brennstoffet er brent. En høyere form dannes utelukkende i kondensatkamrene, denne varmen er sammensatt av summen av varmen fra forbrenning av drivstoff og varmen oppnådd fra kondensatet. Beregninger for sammenligning utføres selvfølgelig på den nedre varmen. Og hvis produsenten indikerer 108% effektivitet av produktet, betyr dette ganske enkelt at kjelen bruker all den laveste forbrenningsvarmen, det vil si 100%, pluss ytterligere 8% av kondensatets varme, med høyere varme. De lyver, i ett ord, men pent.

Så vi kan si at den virkelige effektiviteten til kondenserende kjelen er fortsatt mindre enn ett hundre prosent, bare slikt utstyr kan bruke den ekstra energien til varmen til vanndamp. Og faktisk vil effektiviteten ikke være mer enn 97%, men dette er ganske mye.

I hvilken modus å kjøre kjeler?

Hest oppdrettere gir ikke hele tiden sitt fulle potensiale. For at varmetapet sammen med røyk og gasser skal være så lavt som mulig, må konstant kondensering av vann nødvendigvis forekomme i varmeveksleren. Dette blir mulig dersom minst en del av hele overflaten i varmeveksleren har en duggpunktstemperatur, og fortrinnsvis litt lavere. Hvis vi vurderer naturgass under typiske forhold, er duggpunktet ca 57 grader. Og hvis du vil at kjelen skal virke "i sin helhet", må det ikke komme høyere temperatur enn 57 grader. Hvis denne tilstanden ikke er oppfylt, vil utstyrets effektivitet bli redusert med samme 4-10 prosent. Selvfølgelig vil effektiviteten til kondenserende kjelen fortsatt overstige ytelsen til en konvensjonell kjele med noen få prosent - dette skyldes at det totale arealet av varmeveksleren er større.

Som et resultat er det klart at effektiviteten til kondensatorenheten da vil være høyere når det er lav temperaturmodus i varmesystemet.Men da skal varmesystemet være utstyrt med ikke noe nytt, energieffektivt utstyr i den eksisterende.

Et slikt system bør være pre-designet spesielt for kondensathotellet.
Under utformingen av ingeniørnettverket er det nødvendig å bestemme returstemperaturen ikke mer enn 60 grader, selv under ekstreme kuldeperioder. Deretter, hvis det bare er en liten frost ute, kommer returlinjen til å levere kjølevæske med en temperatur ikke høyere enn 45-50, og utstyret vil fungere optimalt.

Den mest effektive kombinasjonen av et varmesystem med kondenserende kjeler er når det er flere varmekilder i leiligheten eller huset, for eksempel det "varme gulv" systemet.

Som konklusjon, i alle fall, hvis du ikke vil endre hele energiforbruket i huset ditt, men bare varmesystemet, må du planlegge alt i komplekset. Ellers vil energieffektiviteten være ikke-energieffektiv!